Digital kompetanse er et nytt begrep. Mange lærere har betraktet digitale verktøy som et arbeidsredskap og bruken av datamaskinen i skolen har ofte vært som en avansert skrivemaskin. Det tar tid å øke kompetansen hos lærerne i forhold til bruk IKT i opplæringen og motstanden hos mange har vært stor. Dette henger både sammen med manges vegring

for det nye og ukjente, det vi ikke mestrer, men også i forhold til tvil om digital verktøys plass i skolen. Den teknologiske utviklingen gir oss et hav av muligheter i bruk av IKT i læringsarbeidet. Digitale verktøy kan være både medium, verktøy og kommunikasjonsmiddel. Etter at bruk av digitale verktøy kom inn som en grunnleggende ferdighet i læreplanen har man måtte forholde seg til denne teknologien. Det går ikke over! Det er et lederansvar å implementere bruk av IKT i skolen. Vi har utstyret i skolene, utfordringen er å ta det i bruk.

Det har til nå vært liten debatt rundt didaktiske utfordringer og holdningsaspektet i forhold til bruk av IKT i skolen. Det er behov for å få begrepet digital kompetanse på dagsordenen. Behovet for å ha en helhetlig plan for opplæring i bruk av digitale verktøy i skolen trer fram. For at elevene skal få et godt grunnlag i sin videre læring må progresjon, vurdering og didaktiske utfordringer være godt begrunnet hos læreren. Nye læringsstrategier gir muligheter, men også utfordringer.

Ola Erstad definerer begrepet digital kompetanse som ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn.

Han inkluderer både det tekniske og holdningsaspektet. Han knytter digitale ferdigheter opp til mestring i det lærende samfunn. Det er viktig at vi tar dette perspektivet i skolen. Barn og unge utvikler kompetanse og ferdigheter gjennom fritidsbruk av digitale verktøy. I skolen skal vi gi dem kunnskaper, ferdigheter og ikke minst holdninger som setter dem i stand til å nyttiggjøre seg sin digitale kompetanse i læringsarbeid i skole og etter hvert yrkesliv. Vår moderne samfunn stiller stadig større krav til at vi mestrer den digitale verden og kan manøvrere i informasjonsflommen den digitale virkeligheten gir oss. Vi møter en kompleksitet i det moderne medie- og informasjonssamfunnet som mangler historisk sidestykke. Skolens må ta sitt ansvar for å gjøre elevene klare til å møte morgendagens digitale utfordringer.

Lokale læreplaner må ivareta både tanke for hvordan vi ivaretar digital kompetanse innenfor ulike fag, men også tverrfaglig på et generelt nivå. Det må være en plan for progresjon i opplæringen og kriterier for vurdering og veiledning for hvordan nå neste utviklingsnivå. Tilpassa opplæring omfatter også bruk av digitale verktøy.

Vi trenger en diskusjon rundt begrepet digital kompetanse for å ta dette på alvor. I den digitalt kompetente skolen skal det være en aktiv refleksjon rundt kompetansebegrepet. Det eneste som er sikkert er at det vil være i endring, og vi må følge med!

Den digitale verdenen er elevenes verden, de kjenner den, behersker den og må møtes i den. De må også beskyttes mot noen sider ved den/lære å beherske alle sider ved den.

Dette må vi i skolen ta hensyn til i forhold til hvordan vi møter elevene. Hvordan gjør vi dette og går dette ut over det personlige møtet mellom eleven og læreren?